Punktum for konkurransen

Postbanken var mindre fornøyd med oss enn vi var selv. Det må vi bare akseptere. Gratulerer til Erna og alle de andre vinnerne!

P: Postbanken offentliggjør ikke juryens begrunnelse for sin endelige rangering av finalistene.
A: Men de har gitt oss en privat og koselig tilbakemelding.
P: Og vi regner med at mange som leser bloggen er nysgjerrige på hvordan Postbanken ordlegger seg.
A: E-posten vi mottok er derfor klippet inn nederst.
P: Postbanken har ikke forstått at et grønnere liv er en del av vår boligdrøm, og vi er lei oss for at vi ikke har klart å formidle dette.
A: Ellers er vi selvsagt glade for at Postbanken strekker seg langt for å gjøre alle fornøyde.
P: Selv om det er komisk at alle skal blidgjøres med penger. Det understreker at Postbanken er blind for hvilke verdier avgjørelsen deres signaliserer. En venninne av meg formulerte det fint på facebook:

Postbanken og dens innleide reklamejuryguruer ser ut til å ha gjort et verdivalg i prioriteringa, lite solidaritet og fellesskap, mer individfokus og solokarriere. Det er jeg faktisk rysta over, og lengselen etter folkhemmet og Gerhardsen begynner å kjennes tyngende.

A: Takk til alle som har støttet oss gjennom en husløs sommer.
P: Takk til alle som har gitt oss positive, konstruktive og morsomme tilbakemeldinger.
A: Takk til alle som har vist oss omsorg og gitt oss hjelp i en vanskelig og slitsom situasjon.
P: Takk til Postbanken for et artig initiativ og for å ha sparket i gang denne bloggen.
A: Vi vil ikke avslutte dialogen på en stund ennå.
P: Men kanskje vi skal avslutte kundeforholdet vårt til Postbanken?
A: Er du dårlig taper?
P: Tja. Jeg vet ikke. De ga oss 10 000 kr, de gir oss hjelp i husjakten, de gir oss boligforsikring, men jeg tror kanskje jeg trenger en bank som deler mine verdier. Det er jo ikke pengene som er det viktigste for oss.
A: Marit Grinaker Wright har anbefalt Cultura Bank. Kanskje det er et tips det er verdt å følge opp?
P: Norges eneste miljøvennlige bank! Det må vurderes.

E-post mottatt i dag

Hva vil du lese mer om?

Ørten liv: Melkekasser, salongbord, krakker, bokhyller, cd-reoler, tv-benk, aviskasse, nattbord, hjem for luer, votter og skjerf, flyttekasser...

A: Er det over allerede? Jeg som hadde så mange ting jeg ville skrive om…
P: Ja, jeg hadde jo lyst til å vise fram de melkekassene som jeg arvet av pappa, og som vi har hatt med oss på flyttelass etter flyttelass. De kan jo brukes til allverdens forskjellige møbler.

Et besøk på en av Ottolenghis restauranter i London gir fornyet lyst til å kokkelere mer selv.

A: Og jeg drømmer fortsatt om at vi skal ha en moderne pelletsovn i kjelleren på vårt framtidige hus. Makan til energieffektiv og god oppvarming av hele huset skal du leite lenge etter!
P: Dessuten skulle vi jo skrive om hvor mye tid og penger vi nordmenn bruker på oppussing i året. Og da skulle vi vise fram alternative måter å pusse opp på. Sånn som Aud og Trygve sin blogg. Husprosjektet deres er gjenbruks- og dugnadsbasert, og de forteller både artig og fint.

På 1800-tallet hadde Grieg-familien landsted langt fra byen på Landås. Seinere hadde Andreas sine oldeforeldre landhandel her.

A: Når vi snakker om oppussing: Jeg vil ha et hightech kjøkken hvor vi kan dyrke mat. Omtrent slik engelskmenn visst nok drømmer om og IKEA skisserer – gjerne med Hyundai sin hyperfancy Nano Garden.

P: Du og dine matgreier! Det er flere av mine venner som har etterlyst at du legger ut flere oppskrifter.
A: Det hadde vært lettere om vi hadde hatt et kjøkken – er jo litt vrient nå når vi ikke har noe hjem… Når vi får et sted å bo skal jeg forresten teste ut favorittkokk Ottolenghi sine spennende nye vegetariske oppskrifter! Og du da – skulle ikke du skrive mer om bøker?

Ikke Edvard Griegs komposisjon, men med både bibliotek, tannlege, pizzasjappe og butikker.

P: Jo. Jeg hadde faktisk begynt på en ny versjon av Et dukkehjem. Jeg var Helmer og du var Nora… Og så hadde jeg tenkt å reklamere litt for bokhylla.no. Det er jo godt å ha noen bøker på nett når alt ens eget ligger i kasser.
A: Apropos bøker – jeg hadde jo tenkt å bla i farmor sine bøker og album og fortelle om Landås i gamledager. Da oldeforeldrene mine drev landhandel her var det nemlig gårder, eplehager og lange akebakker i stedet for boligblokker og breie veier.
P: Men du, vi har skrevet mye av det vi ville og det er mange som har lest det. Over 11 000 sidevisninger siden vi startet betyr i snitt 210 visninger hver eneste dag – og det midt i ferien.
A: Kanskje dette ikke er helt over? For når så mange som 1689 facebookbrukere liker Boligdrømsida vår så bør vi kanskje fortsette å blogge om disse tingene? Det er jo ikke sånn at vi kommer til å slutte å drømme om bolig med det første.
P: Ja, det kan jo hende at folk vil vite hvordan denne boligjakten ender. Vi kommer nok ikke til å skrive like ofte, men med samme engasjement.
A: Følg med!

Innspurt mot seiersfest!

A: Møblene er på lager og Daft Punk spiller til dans…
P: Vinner vi, blir det fest for ALLE! Barn og voksne, kjente og ukjente, pensjonister og næringslivsledere, idealister og kynikere, bergensere og nordlendinger, stemmere og motstemmer.
A: Vi vil jo at alle skal komme! Da må vi ha musikk til de unge, mingling til de voksne og dukketeater til barna.
P: Jeg vil ha spleisefest i partytelt på Montana!
A: Hva med en teltleir? Alle tar med eget telt og så er det bare å mingle natta igjennom.
P: Det viktigste er at vi får takket alle for støtten, og samtidig gitt Landås en ekstra fest!
A: Men vi har mista tredjeplassen! Nå like før avstemningen er over…
P: Juryen bestemmer jo 50 prosent. Og vi har mange gode venner - og ukjente stemmere - som kan dytte oss opp igjen!
A: Ja, det ordner seg vel. Vi har jobba en del for dette i sommer. Og husløse som vi er, så hadde det vært kjekt med en tredje-, andre- eller førstepremie!

Mot Ulrikens topp

Fra Ulriken kan man se vidt og bredt. Her ser vi ned mot det forjettede Landås.

D10: Nei, jeg vil ikke på tur.
D7: Ikke jeg heller.
P: Men jenter, nå når vi bor her hos oldemor, er det jo enda kortere vei bort til Ulriksbanen.
A: Husker dere ikke hvor fin tur vi hadde opp dit like før vi dro på ferie?
P: Og jeg har fotobevis!
A: Ja, se her, ja. Her har vi akkurat begynt å gå innover.

Masta på Ulriken er et kjent landemerke i Bergen. I forgrunnen ser vei en redningslede til vinterbruk, satt opp av Røde Kors, på initiativ fra farfaren til Andreas.

D7: Det er den redningssleden som oldefar fikk satt opp!
A: Ja, det var hans idé i alle fall. Og han tegnet hvordan den skulle se ut.
D10: Men vi er ikke på det bildet. Du bare lurer.
P: Se her, da. Her har du skjorta di etter at du og farfar hadde gjemt dere for å skremme oss andre. Husker du?

Man skal bli litt skitten på tur. Noe D10 er ekstra flink til.

D10: Ok da. Jeg husker det nå. Du skulle sett ansiktet ditt, mamma! Men farmor og farfar kan ikke være med i dag, kan de vel?
P: Kanskje. Vi kan jo spørre dem.
D10: Og nå kom jeg på: Det var da vi så ender på nubbevannet også!

Nubben ligger rett over Landås. Dit pleier vi å gå – opp sikksakken, forbi Jesussteinen – men denne gangen gikk vi fra Ulriken.

D7: Å, de var så søte de andungene. Tror dere de har blitt store nå?
A: Større i alle fall. Kanskje vi kan se forskjell på gutter og jenter nå.
D10: Jeg vil opp dit og se. Kan vi ikke gå sikksakken?
P: Men da må vi opp på Landås, vet du. Det er langt til Landåsfjellet og sikksakkbakken herifra.
A: Og vi kan ikke gå så lang tur som vi gjorde sist. Vi har jo ikke hele dagen.
D7: Ja, for sist gikk vi helt ned til Sædalen. Til farmor og farfar.

På vei ned i Sædalen. Mye energi i kroppen ennå!

P: Det er det som er så fint med Bergen. Vi bor i by, men kan gå rett opp på fjellet. Både korte og lange turer like i nærheten.
A: Kom, en liten tur har vi tid til!
D10 og D7: Okei, da.
P: Det blir alltid gøy når vi først har gått.

Stem på oss hver eneste dag!

Nostalgi i oldemorhuset

Frithjof Sælens Snorre Sel trives i bokhylla til oldemor. Vi låner leiligheten hennes denne uka. Neste uke er det ned i kjelleren til hjelpsomme venner, mens teltet ligger på lager.

D7: Pappa, se hva jeg fant i hylla til oldemor!
A: Snorre sel! Den husker jeg fra jeg var liten. Oldemor hadde den i hylla da også.
P: Får jeg se? Hvilken utgave er det? Tenk om det er førsteutgaven fra 41! Det hadde vært noe…
D10: Kan vi ikke heller lese i den?
A: God idé. Mamma kan nerde en annen gang. Det er en fin fortelling.
P: Det er det. Jeg husker den best som dukketeaterforestilling. Og så hadde jeg en sparebøsse som lignet på Snorre. Jeg tror det var Postbanken som hadde laget den.
D7: Det vil jeg også ha! Se, så søt han er.
D10: Det er sikkert sånt som bare fantes i gamledager.
A: Ja, nå er snart hele Postbanken gamledager. Hadde du sånn rød postbankbok også?
P: Jada. Det er klart. Og gullbok. Det er kun Bibelen og telefonkatalogen som har hatt flere norske eiere enn Postens bankbok. Snorre Sel er nok populær, men her må han se seg slått. Husker du hvordan Postbanken reklamerte for de bankbøkene sine?
A: Nei…
P: Da skal jeg vise dere en særing, jenter. For da pappa og jeg var like gamle som D10, da ga nemlig Postbanken ut en sommerkassett, og mellom alle sangene så var det en fyr som snakket om alle pengene sine og at han skulle på tur med en kompis som het Grøten.
A: Å ja! «Reidar reiser snart, og bare Grøten tar han med seg…»
D7: Grøten? Var han spiselig?
P: Det var bare et kallenavn, og så var han veldig glad i vafler.
D10: Hihi. Grøt som er glad i vafler!
A: Nei, Reidar var glad i vafler.
D7: Hvem er Reidar?
P: Han typen her:

D10: De hadde rare klær. Glad jeg ikke må gå med sånne gammeldagse klær.
D7: Men de hadde Snorre Sel-sparebøsse…
P: Det kan være, men dere har jo klatretreet til Fox og Pia. Det er jo en minst like fin sparebøsse, det.
D10: Skal vi lese den boka snart, eller?
A: Ja, det skal vi. Kom, så setter vi oss i oldemor sin sofa!

«Det var en gang en liten sel som hette Snorre. Han bodde langt nord i Ishavet, der Nordlyset danser om nettene. Snorre var like snill som polarnatten er lang, og moren hans var svært glad i ham.»

Stem på oss hver eneste dag!

Snart er det lov å tegne på veggen

D7: Se på tegningen jeg har laget. Kan vi henge den opp på veggen når jeg får eget rom?
A: Det er klart vi kan! Kanskje dere til og med kan tegne på en vegg i drømmeboligen om dere vil…
D10: Nehei, du har sagt mange ganger at det bare er lov til å tegne på papir.
D7: Eller med kritt på asfalten.
A: Ja, men hva om veggen var litt som ei tavle man tegner med kritt på? Se, her står det at fargene er miljøvennlige, og her er det flere fine vegger man kan tegne på.

Siden vi ikke bygger landet kan vi kanskje bygge litt av en vegg?

D10: Kult! Da kan vi lage grafittibilder sånn som vi så i Lofoten!
D7: Så gøy! Må vi kjøpe og lage den veggen selv?
A: Det må vi, og når vi først lager morsomme vegger, kan vi jo prøve å bygge et hjørne med lego sånn som kunstneren Jan Vormann gjør når han skal reparere ødelagte hus.
D7: Hæ? Skal vi flytte til legoland?
D10: Ja! Eller vi kan bo i legohus på Landås!

Stem på oss hver eneste dag!

Vvvvvvideo! Med massevis av støtteerklæringer

P: Knallbra! Så trivelige og hjelpsomme folk er denne sommeren!
A: Om ikke juryen trekker oss opp på førsteplass så har vi i alle fall fått nye venner og mange hyggelige tilbakemeldinger fra venner og ukjente.
P: Ja, se bare her på noen av videoene som ikke kom med i sin helhet i vår lille mash-up:

P: Men det er ikke bare gjennom videoer vi har fått godord…
A: Mange av kommentarene på bloggen er også utrolig oppmuntrende. Fortsett sånn folkens!